{"id":3245,"date":"2025-01-30T19:37:47","date_gmt":"2025-01-30T18:37:47","guid":{"rendered":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/"},"modified":"2025-01-30T20:08:16","modified_gmt":"2025-01-30T19:08:16","slug":"asperger-syndrom","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/","title":{"rendered":"Asperger syndrom"},"content":{"rendered":"
\n
\n

Hva er Asperger syndrom og hvordan p\u00e5virker det en person?<\/h2>\n

Asperger syndrom er en nevrologisk tilstand som p\u00e5virker en persons sosiale og kommunikative ferdigheter. Det er en del av autismespekteret og er oppkalt etter den \u00f8sterrikske barnelegen Hans Asperger, som f\u00f8rst beskrev tilstanden i 1944.<\/p>\n

Personer med Asperger syndrom har ofte vanskeligheter med \u00e5 forst\u00e5 og tolke sosiale signaler og normer. De kan ha begrenset interesse for andres f\u00f8lelser og kan ha problemer med \u00e5 uttrykke sine egne f\u00f8lelser. Dette kan f\u00f8re til at de har vanskeligheter med \u00e5 danne og opprettholde sosiale relasjoner.<\/p>\n

En annen vanlig kjennetegn ved Asperger syndrom er repetitiv og stereotyp atferd. Dette kan inkludere \u00e5 gjenta ord eller setninger, ha en sterk interesse for et bestemt tema og f\u00f8lge rutiner og ritualer. Personer med Asperger syndrom kan ogs\u00e5 ha vanskeligheter med \u00e5 tilpasse seg endringer og kan bli overveldet av uventede situasjoner.<\/p>\n

Mange personer med Asperger syndrom har ogs\u00e5 en tendens til \u00e5 v\u00e6re veldig fokuserte og detaljorienterte. Dette kan<\/p>\n<\/div>\n

\n

Dette emnet vil utforske de grunnleggende egenskapene til Asperger syndrom, inkludert vanskeligheter med sosial interaksjon, repetitiv atferd og begrensede interesser<\/h2>\n

Asperger syndrom er en nevrologisk tilstand som p\u00e5virker en persons sosiale og kommunikative ferdigheter. Det er en del av autismespekteret, og er oppkalt etter den \u00f8sterrikske barnelegen Hans Asperger, som f\u00f8rst beskrev tilstanden i 1944.<\/p>\n

En av de mest fremtredende egenskapene ved Asperger syndrom er vanskeligheter med sosial interaksjon. Personer med denne tilstanden kan ha problemer med \u00e5 forst\u00e5 og tolke sosiale signaler, som kroppsspr\u00e5k, tonefall og ansiktsuttrykk. De kan ogs\u00e5 ha vanskeligheter med \u00e5 inng\u00e5 og opprettholde vennskap og relasjoner. Dette kan f\u00f8re til at de f\u00f8ler seg isolerte og ensomme.<\/p>\n

Repetitiv atferd er ogs\u00e5 et vanlig trekk ved Asperger syndrom. Dette kan inkludere \u00e5 gjenta bestemte ord eller setninger, utf\u00f8re de samme handlingene om og om igjen, eller ha en sterk interesse for et bestemt emne. Dette kan v\u00e6re en m\u00e5te for personer med Asperger syndrom \u00e5 skape struktur og forutsigbarhet i en verden som kan virke kaotisk og uforst\u00e5elig<\/p>\n<\/div>\n

\n

Norsk er et nordisk spr\u00e5k som snakkes av rundt 5 millioner mennesker, hovedsakelig i Norge. Det er ogs\u00e5 et offisielt spr\u00e5k i nabolandene Sverige og Danmark, og det er ogs\u00e5 anerkjent som et minoritetsspr\u00e5k i Finland og Russland. Norsk er et germansk spr\u00e5k og er n\u00e6rt beslektet med andre skandinaviske spr\u00e5k som svensk og dansk.<\/p>\n

Det finnes to hovedformer av norsk: bokm\u00e5l og nynorsk. Bokm\u00e5l er den mest brukte formen og er basert p\u00e5 dansk, mens nynorsk er basert p\u00e5 norske dialekter. Begge formene er likestilte og brukes i offisielle sammenhenger, men bokm\u00e5l er mer utbredt i byomr\u00e5der og nynorsk i mer landlige omr\u00e5der.<\/p>\n

Norsk har gjennomg\u00e5tt flere endringer og utviklinger gjennom historien. F\u00f8rst var det oldnorsk, som ble brukt fra 800-tallet til 1350-tallet. Deretter kom mellomnorsk, som ble brukt fra 1350-tallet til 1525. I dag er det moderne norsk, som har v\u00e6rt i bruk siden 1525.<\/p>\n<\/div>\n

\n

Diagnostisering av Asperger syndrom: Kriterier og prosesser<\/h2>\n

Asperger syndrom er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som p\u00e5virker en persons sosiale ferdigheter, kommunikasjon og atferd. Det er en del av autismespekteret og ble f\u00f8rst beskrevet av den \u00f8sterrikske barnelegen Hans Asperger p\u00e5 1940-tallet. Diagnostisering av Asperger syndrom er en viktig prosess for \u00e5 kunne gi riktig behandling og st\u00f8tte til personer som lever med denne tilstanden.<\/p>\n

For \u00e5 kunne stille en diagnose av Asperger syndrom, m\u00e5 man f\u00f8lge en rekke kriterier som er fastsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) og American Psychiatric Association (APA). Disse kriteriene er basert p\u00e5 en grundig vurdering av personens atferd, utvikling og funksjonsevne. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 utelukke andre tilstander som kan ha lignende symptomer, som for eksempel ADHD eller angstlidelser.<\/p>\n

De viktigste kriteriene for \u00e5 kunne stille en diagnose av Asperger syndrom er begrensede sosiale ferdigheter og interesser, repetitiv atferd og vanskeligheter med kommunikasjon. Personer med Asperger syndrom har ofte problemer med<\/p>\n<\/div>\n

\n

Dette emnet vil se n\u00e6rmere p\u00e5 de diagnostiske kriteriene for Asperger syndrom og hvordan en person kan f\u00e5 en formell diagnose<\/h2>\n

Asperger syndrom er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som p\u00e5virker en persons sosiale og kommunikative ferdigheter. Det er en del av autismespekteret og ble f\u00f8rst beskrevet av den \u00f8sterrikske barnelegen Hans Asperger p\u00e5 1940-tallet. Personer med Asperger syndrom har ofte vanskeligheter med \u00e5 forst\u00e5 og tolke sosiale signaler og har begrenset interesse for emosjonelle uttrykk. De kan ogs\u00e5 ha repetitive atferdsm\u00f8nstre og begrensete interesser.<\/p>\n

For \u00e5 f\u00e5 en formell diagnose av Asperger syndrom, m\u00e5 en person oppfylle de diagnostiske kriteriene som er fastsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) og American Psychiatric Association (APA). Disse kriteriene inkluderer begrensede sosiale ferdigheter, begrensete og repetitive interesser og atferdsm\u00f8nstre, samt vanskeligheter med kommunikasjon og spr\u00e5k. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 utelukke andre mulige \u00e5rsaker til disse symptomene, som for eksempel en annen nevrologisk lidelse eller psykisk lidelse.<\/p>\n

For \u00e5 f\u00e5 en formell diagnose av Asperger syndrom, m\u00e5 en person gjenn<\/p>\n<\/div>\n

\n

Norsk er et nordisk spr\u00e5k som snakkes av rundt 5 millioner mennesker, hovedsakelig i Norge. Det er ogs\u00e5 et offisielt spr\u00e5k i nabolandene Sverige og Danmark, og det er ogs\u00e5 anerkjent som et minoritetsspr\u00e5k i Finland og Russland. Norsk er et germansk spr\u00e5k og er n\u00e6rt beslektet med andre skandinaviske spr\u00e5k som svensk og dansk.<\/p>\n

Det finnes to hovedformer av norsk: bokm\u00e5l og nynorsk. Bokm\u00e5l er den mest brukte formen og er basert p\u00e5 dansk, mens nynorsk er basert p\u00e5 norske dialekter. Begge formene er likestilte og brukes i offisielle sammenhenger, men bokm\u00e5l er mer utbredt i byomr\u00e5der og nynorsk i mer landlige omr\u00e5der.<\/p>\n

Norsk har gjennomg\u00e5tt flere endringer og p\u00e5virkninger gjennom historien. P\u00e5 1100-tallet ble det p\u00e5virket av lavtysk, og senere p\u00e5 1300-tallet av h\u00f8ytysk. P\u00e5 1500-tallet ble det ogs\u00e5 p\u00e5virket av dansk, da Norge var en del av Danmark-Norge. P\u00e5 1800-tallet begynte en<\/p>\n<\/div>\n

\n

Behandlingsalternativer for personer med Asperger syndrom<\/h2>\n

Asperger syndrom er en nevrologisk tilstand som p\u00e5virker en persons sosiale ferdigheter, kommunikasjon og atferd. Det er en form for autismespekterforstyrrelse (ASF) og p\u00e5virker vanligvis en persons evne til \u00e5 forst\u00e5 og tolke sosiale signaler og samhandle med andre p\u00e5 en adekvat m\u00e5te. Selv om det ikke finnes noen kur for Asperger syndrom, finnes det ulike behandlingsalternativer som kan hjelpe personer med denne tilstanden til \u00e5 h\u00e5ndtere sine utfordringer og leve et mer tilfredsstillende liv.<\/p>\n

1. Kognitiv atferdsterapi (KAT)<\/p>\n

Kognitiv atferdsterapi er en form for psykoterapi som fokuserer p\u00e5 \u00e5 endre negative tanker og atferdsm\u00f8nstre. Denne behandlingsformen kan v\u00e6re spesielt nyttig for personer med Asperger syndrom, da de ofte sliter med \u00e5 forst\u00e5 og tolke sosiale situasjoner og kan ha negative tanker om seg selv og andre. KAT kan hjelpe dem med \u00e5 identifisere og endre disse tankem\u00f8nstrene, samt l\u00e6re mer hensiktsmessige m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere sosiale situasjoner p\u00e5.<\/p>\n<\/div>\n

\n

Dette emnet vil utforske ulike behandlingsalternativer for personer med Asperger syndrom, inkludert terapi, medisiner og alternative tiln\u00e6rminger<\/h2>\n

Asperger syndrom er en nevrologisk tilstand som p\u00e5virker en persons sosiale ferdigheter, kommunikasjon og atferd. Det er en type autismespekterforstyrrelse (ASD) og p\u00e5virker vanligvis en persons evne til \u00e5 forst\u00e5 og tolke sosiale situasjoner og samhandle med andre p\u00e5 en adekvat m\u00e5te. Selv om det ikke finnes noen kur for Asperger syndrom, finnes det ulike behandlingsalternativer som kan hjelpe en person med \u00e5 h\u00e5ndtere sine symptomer og forbedre deres livskvalitet.<\/p>\n

En av de vanligste behandlingsformene for Asperger syndrom er terapi. Terapi kan hjelpe en person med \u00e5 l\u00e6re sosiale ferdigheter, forbedre kommunikasjonsevner og h\u00e5ndtere f\u00f8lelser og atferd. Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en vanlig tiln\u00e6rming som fokuserer p\u00e5 \u00e5 endre negative tanker og atferdsm\u00f8nstre. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig \u00e5 delta i gruppe- eller familieterapi for \u00e5 forbedre sosiale ferdigheter og st\u00f8tte fra n\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende.<\/p>\n

Medisiner kan ogs\u00e5 v\u00e6re en del av behandlingsplanen for persone.<\/p>\n<\/div>\n

\n

Norsk er et nordisk spr\u00e5k som snakkes av rundt 5 millioner mennesker, hovedsakelig i Norge. Det er ogs\u00e5 et offisielt spr\u00e5k i nabolandene Sverige og Danmark, og det er ogs\u00e5 anerkjent som et minoritetsspr\u00e5k i Finland og Russland. Norsk er et germansk spr\u00e5k og er n\u00e6rt beslektet med andre skandinaviske spr\u00e5k som svensk og dansk.<\/p>\n

Det finnes to hovedformer av norsk: bokm\u00e5l og nynorsk. Bokm\u00e5l er den mest brukte formen og er basert p\u00e5 dansk, mens nynorsk er basert p\u00e5 norske dialekter. Begge formene er likestilte og brukes i offisielle sammenhenger, men bokm\u00e5l er mer utbredt i byomr\u00e5der og nynorsk i mer landlige omr\u00e5der.<\/p>\n

Norsk har gjennomg\u00e5tt flere endringer og utviklinger gjennom historien. F\u00f8rst var det oldnorsk, som ble brukt fra 800-tallet til 1350-tallet. Deretter kom mellomnorsk, som ble brukt fra 1350-tallet til 1525. I dag er det moderne norsk, som har v\u00e6rt i bruk siden 1525.<\/p>\n<\/div>\n

\n

\u00c5 leve med Asperger syndrom: Utfordringer og<\/h2>\n

\u00c5 leve med Asperger syndrom kan v\u00e6re en utfordrende opplevelse for mange. Asperger syndrom er en nevrologisk tilstand som p\u00e5virker en persons sosiale ferdigheter, kommunikasjon og atferd. Det er en del av autismespekteret, og personer med Asperger syndrom kan ha ulike grader av symptomer og utfordringer.<\/p>\n

En av de st\u00f8rste utfordringene med \u00e5 leve med Asperger syndrom er \u00e5 forst\u00e5 og tolke sosiale situasjoner. Personer med Asperger syndrom kan ha vanskeligheter med \u00e5 lese andres f\u00f8lelser og kroppsspr\u00e5k, og de kan ha problemer med \u00e5 tolke sosiale koder og normer. Dette kan f\u00f8re til at de opplever vanskeligheter med \u00e5 etablere og opprettholde vennskap og relasjoner.<\/p>\n

Kommunikasjon er ogs\u00e5 en stor utfordring for personer med Asperger syndrom. De kan ha vanskeligheter med \u00e5 forst\u00e5 og bruke nonverbale signaler, som for eksempel tonefall og ansiktsuttrykk. Dette kan f\u00f8re til misforst\u00e5elser og problemer i kommunikasjonen med andre. Noen personer med Asperger syndrom kan ogs\u00e5 ha<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva er Asperger syndrom og hvordan p\u00e5virker det en person? Asperger syndrom er en nevrologisk tilstand som p\u00e5virker en persons sosiale og kommunikative ferdigheter. Det…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3256,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false},"categories":[849],"tags":[],"yoast_head":"\nAsperger syndrom - Sinn Test<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Asperger syndrom - Sinn Test\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Hva er Asperger syndrom og hvordan p\u00e5virker det en person? Asperger syndrom er en nevrologisk tilstand som p\u00e5virker en persons sosiale og kommunikative ferdigheter. Det...\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Sinn Test\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2025-01-30T18:37:47+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-01-30T19:08:16+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/image-79.png\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"256\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"256\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/png\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Mieli Testi\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"9 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/#website\",\"url\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/\",\"name\":\"Sinn Test\",\"description\":\"Blogg om psykiske lidelser\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"ImageObject\",\"@id\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/#primaryimage\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"url\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/image-79.png\",\"contentUrl\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/image-79.png\",\"width\":256,\"height\":256},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/#webpage\",\"url\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/\",\"name\":\"Asperger syndrom - Sinn Test\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/#primaryimage\"},\"datePublished\":\"2025-01-30T18:37:47+00:00\",\"dateModified\":\"2025-01-30T19:08:16+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/#\/schema\/person\/8eb1bcaf59fea75c780c11946f4e3490\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Blogg\",\"item\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Autisme\",\"item\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/kategori\/autisme\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Asperger syndrom\"}]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/#\/schema\/person\/8eb1bcaf59fea75c780c11946f4e3490\",\"name\":\"Mieli Testi\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"@id\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/#personlogo\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/6743211f010801ea26aa9423a2daab37?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/6743211f010801ea26aa9423a2daab37?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Mieli Testi\"},\"sameAs\":[\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\"],\"url\":\"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/author\/diagnostyka-umyslu\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Asperger syndrom - Sinn Test","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Asperger syndrom - Sinn Test","og_description":"Hva er Asperger syndrom og hvordan p\u00e5virker det en person? Asperger syndrom er en nevrologisk tilstand som p\u00e5virker en persons sosiale og kommunikative ferdigheter. Det...","og_url":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/","og_site_name":"Sinn Test","article_published_time":"2025-01-30T18:37:47+00:00","article_modified_time":"2025-01-30T19:08:16+00:00","og_image":[{"width":256,"height":256,"url":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/image-79.png","type":"image\/png"}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Written by":"Mieli Testi","Est. reading time":"9 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/#website","url":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/","name":"Sinn Test","description":"Blogg om psykiske lidelser","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"ImageObject","@id":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/#primaryimage","inLanguage":"nb-NO","url":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/image-79.png","contentUrl":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/image-79.png","width":256,"height":256},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/#webpage","url":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/","name":"Asperger syndrom - Sinn Test","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/#primaryimage"},"datePublished":"2025-01-30T18:37:47+00:00","dateModified":"2025-01-30T19:08:16+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/#\/schema\/person\/8eb1bcaf59fea75c780c11946f4e3490"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/autisme\/asperger-syndrom\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Blogg","item":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Autisme","item":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/kategori\/autisme\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Asperger syndrom"}]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/#\/schema\/person\/8eb1bcaf59fea75c780c11946f4e3490","name":"Mieli Testi","image":{"@type":"ImageObject","@id":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/#personlogo","inLanguage":"nb-NO","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/6743211f010801ea26aa9423a2daab37?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/6743211f010801ea26aa9423a2daab37?s=96&d=mm&r=g","caption":"Mieli Testi"},"sameAs":["https:\/\/www.sinn-test.org\/blog"],"url":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/author\/diagnostyka-umyslu\/"}]}},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3245"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3245"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3245\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3301,"href":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3245\/revisions\/3301"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3256"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3245"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3245"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.sinn-test.org\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3245"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}